Storesøster (Innbundet)

kriminalroman

Forfatter:

Storesøster handler om skjulte sider av menneskers fortid. Staalesen går rett på sak, umiddelbart befinner du deg i et drama der intrige, karakterer og skildringer smeltes sammen til stødig litterær krimkunst. Storesøster er rett og slett en erfaren Staalesen-krim av topp kvalitet.

Legg i ønskeliste

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2016
Antall sider: 316
Forlag: Gyldendal Norsk Forlag
Språk: Bokmål
ISBN/EAN: 9788205495654
Kategori: Krim og spenning
Omtale Storesøster

Fortiden banker på

Når en halvsøster han aldri har møtt banker på Varg Veums ytterdør, er det duket for et menneskelig drama der fortidens fordekte hendelser spiller hovedrollen.

Storesøster handler om skjulte sider av menneskers fortid. Staalesen går rett på sak, umiddelbart befinner du deg i et drama der intrige, karakterer og skildringer smeltes sammen til stødig litterær krimkunst. Storesøster er rett og slett en erfaren Staalesen-krim av topp kvalitet.

Sporløst forsvunnet
Kvinnen som påstår at hun er hans storesøster, har et oppdrag til Veum. Hun trenger hjelp til å finne Emma, hennes nitten år gamle guddatter som har reist fra Haugesund til Bergen for å studere. Emma er sporløst forsvunnet, jentene hun bodde i kollektiv med sier at hun flyttet brått, og politiet viser ingen interesse.

Veum drar til Haugesund, og får innblikk i Emmas fortid. Moren hennes kastet ut faren for mange år siden da hun fikk høre hva han drev med før han traff henne. Nå bor han i Bergen med sin nye familie og en noe tvilsom fritidsinteresse …

Ufyselige ugjerninger
Som vanlig går Veum i gang med å vende alle steiner for å se hva som ligger under dem, og gradvis avdekkes ufyselige ugjerninger du ikke så komme. Den slibrige eieren av leiligheten de tre jentene deler viser seg å være opptatt av mer enn penger, og Emmas far og stemor viser liten interesse når de får vite at Emma er forsvunnet. Men Veum gir seg ikke, han stikker hånda enda lenger inn i vepsebolet. På sin sedvanlige pågående måte kommer han først i verbal konfrontasjon med en voldelig MC-bande, før det hele utvikler det seg til å bli en livsfarlig jakt på sannheten om Emma.

Skjør, familiær fortid
Storesøster engasjerer, ikke minst takket være Varg Veums evne til aldri å gi seg. Her er skjør familiær fortid, eldgammelt hat i full blomst, anonyme muligheter på nettet og barn utsatt for grov omsorgssvikt. Det stempelet dine foreldre setter på pannen din blir stående der for alltid, synlig eller usynlig. Men det handler også om Varg Veums fortid når han i kjølvannet av storesøsterens entré begynner å grave i familiens minnebok. Og aldri mister du sporet, aldri glemmer du selve saken: Hva skjedde med Emma? I jakten på løsningen får Staalesen deg til å reflektere rundt menneskets evne til å utføre de mest uhyrlige gjerninger. 

Når han også krydrer fortellingen med et skarpt språk og underfundig humor, er det ingen tvil i mitt kresne krimhjerte. Storesøster er Staalesen på sitt beste.

Av Bernt Roald Nilsen

Til toppen

«... mer enn nok til å fengsle både skurkene og oss. Nok en gang.»
Per Randers Haukaas, Bergensavisen

Andre utgaver

Storesøster
Bokmål Ebok 2016
Storesøster
Bokmål Lydbok-CD 2016
Storesøster
Bokmål Nedlastbar lydbok 2016
Storesøster
Bokmål Heftet 2017

Flere bøker av Gunnar Staalesen:

Anmeldelser av Storesøster

«I Storesøster forvalter også Staalesen arven fra Amalie Skram på beste vis. Begge forfatterskapene problematiserer muligheten for å velge fritt hvordan livet skal leves, når man er sjelelig skadeskutt fra barnsben av. I Storesøster inkorporeres slike spørsmål i selve løsningen på kriminalmysteriet. Underveis serverer Staalesen en uforutsigbar krim som stadig overrasker, og hvor leseren føler seg omtrent (men ikke helt) like smart som Veum.»
Gro Jørstad Nilsen, Bergens Tidende

«(...) en kriminalroman som er blant de beste i serien om Varg Veum. (...) Han gir det en empatisk og edruelig behandling, noe som har resultert i en roman som langsomt bygger spenningen opp omkring en tragisk vending som ikke skal røpes her.»
Rune Hallheim, Aftenposten

«La det være sagt med en gang: Det er en fornøyelse i seg selv å åpne en ny krim av Gunnar Staalesen, og med en gang gjenkjenne det gode håndverket og den sikre intrigeoppbyggingen som kjennetegner denne norske krimveteranen. (...) Det er i møtet med mennesker, bokstavelig talt der Varg Veum står på trappen til mer eller mindre motvillige involverte, at Staalesen er på sitt aller beste. Så også denne gangen.»
Sindre Hovdenakk, VG

«Varg Veum holder koken.»
Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen

Til toppen

Utdrag

«Ingenting. Jeg ville ikke ha noe med henne å gjøre.»

«Ikke med din egen datter?»

«Hørte du ikke hva jeg sa? Jeg hadde ikke sett henne siden 1986. Jeg kjente henne ikke, og jeg ville ikke ha noe med dem å gjøre, hverken hun eller moren hennes.»

«Du bare viste henne bort, da?»

«Hun begynte å grine, og det ble en helvetes pinlig situasjon, siden både Liv og Andreas dukket opp samtidig, hun fra sykehuset, han fra skolen.»

«Liv og Andreas, det er …»

«Min kone og min sønn, ja. Etterpå fikk jeg en jobb med å forklare dem hvem denne jentungen var.»

«Ja, mener du å si at ingen av dem visste om henne?»

«Jo, Liv, men hun hadde aldri møtt henne. Og Andreas … Nei.»

«Men …» Jeg slo ut med armene.

«Du trenger ikke si det flere ganger. Min egen datter! Men hvis du hadde ant en brøkdel av hva som lå bak, hadde du ikke brydd deg. Da hadde du bare gått. Og det er akkurat det du skal gjøre nå.»

Jeg ble stående og se på ham. Han blåste seg ytterligere litt opp, og jeg hadde ingen problemer med å se at han kunne valse over meg som en premieokse over en tafatt toreador om jeg protesterte. «Jeg kan ikke si annet enn at jeg synes dette er merkelig. Din sønn, da. Hvordan reagerte han da han fikk høre at han hadde en halvsøster?»

«Han bare måpte. Og så gikk han inn til den helvetes maskinen sin. Det er der han liker seg best.»

«Maskinen?»

«Datamaskinen. Han sitter jo foran den til han blir firkantet i øynene!»

«Men han stilte vel noen spørsmål? Senere?»

«Ikke et eneste ett!»

«Og din kone, hvordan reagerte hun?»

«Det skal du bare gi faen i. Hun visste om det fra før, og hun er sykepleier, så hun vet hva det dreier seg om.»

«Javel? Hva mener du med det?»

«Hun har empati. Empati! Er det et ord du skjønner betydningen av?»

Jeg smilte skjevt. «Jeg har hørt det før, ja. Men hun hadde vel også noen spørsmål til deg, ut fra den akutte situasjonen med Emma her på døren.»

Nå bøyde han seg fremover, noe som fikk ham til å virke enda mer truende. «Og hun fikk svar. Men de svarene får ikke du.» Han gjorde en bevegelse med armen som for å føyse meg unna. «Dra til helvete! Dette er ikke noe som angår hverken deg eller noen andre.»

Ingenting pleide å gjøre meg mer nysgjerrig enn når noen sa akkurat det. Jeg gjorde et aller siste forsøk. «Men det bekymrer deg altså ikke at hun er forsvunnet?»

«Forsvunnet? Hun har vel funnet seg en kar. Eller også har hun bestemt seg for å bryte med den helvetes moren sin, hun også. Hva vet jeg? Og ikke bryr jeg meg heller. Farvel!»

Til toppen