Roser er døde (Innbundet)

Forfatter:

, Unni Rom Stueland (Oversetter)

Dette er ikke bare et drama om en fengslet seriemorder som mener han er uskyldig dømt selv om bevisene er vanntette. Det er også historien om en kvinnelig forsvarsadvokat med arbeidsmetoder helt utenom det vanlige. På menyen står upålitelige karakterer og utenkelige vendepunkter.

Legg i ønskeliste

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2016
Antall sider: 416
Forlag: Korall forlag
Språk: Bokmål
Originaltittel: Daisy In Chains
Oversatt av: Stueland, Unni Rom
ISBN/EAN: 9788202527372
Kategori: Krim og spenning
Omtale Roser er døde

Kjære miss Rose. Jeg er ingen drapsmann …

 

Dette er ikke bare et drama om en fengslet seriemorder som mener han er uskyldig dømt selv om bevisene er vanntette. Det er også historien om en kvinnelig forsvarsadvokat med arbeidsmetoder helt utenom det vanlige. På menyen står upålitelige karakterer og utenkelige vendepunkter. 

Hamish Wolfe er dømt til livstid for å ha bortført og drept minst tre unge kvinner. Selv hevder han sin uskyld, og kontakter Maggie Rose, stjerneadvokat og bestselgerforfatter. Men hun er selektiv, og avviser først henvendelsene hans. Så begynner hun å snuse i saken. Er bevisene mot ham plantet, eller kan han lede politiet til åstedet? Til slutt går Maggie med på å treffe den beryktede fangen som ikke bare krever å bli renvasket, men også vil at hun skal skrive historien hans …

 

Skyldig eller ikke skyldig?

Hamish Wolfe sitter i Englands mest beryktede fengsel, dømt for å ha kidnappet og drept tre overvektige kvinner. Han er kjekk og skummel, karismatisk og sjarmerende. Han kan speilvendes på sekundet i lys av sine ord og gjerninger, et klassisk trekk for seriemordere. Han har en stor fanklubb av kvinner, alle hellig overbevist om at doktor Wolfe er uskyldig dømt. Maggie Rose er gåtefull, kompleks, eksentrisk stjerneadvokat med en aldri så liten biinntekt i form av bestselgere hun skriver om de sakene hun vinner. Hun sier nemlig kun ja til de sakene hun vet hun vil vinne. Spørsmålet om skyld er tilsynelatende uinteressant. Karrieren trumfer alt.

 

Engasjert i «Fat Club»

Hamish tar kontakt med Maggie, han vil ha saken gjenopptatt. Umiddelbart er svaret et utvetydig nei, men han gir seg ikke. Moren hans og en støttegruppe som jobber for saken, gjør hva de kan for å overtale Maggie. Hun lar seg ikke påvirke til å begynne med, men jo mer hun leser om saken, jo mer han maser, desto mer tviler hun. Flere kapitler i hennes nye bok tar form, grufulle detaljer fra drapene, tvilsomme bevis, den livsvarige dommen og engasjementet hans i Fat Club, en gjeng Oxford-studenter som i studietiden sjekket opp og filmet sex med overvektige ofre. Gradvis sirkler Maggie og Hamish inn hverandres ømme punkter, uten at du forstår hvem som er katten og hvem som er musen i dette helt surrealistiske spillet. 

 

Ubesvarte spørsmål

Politiinspektør Pete Weston advarer Maggie mot å ta saken, han er fornøyd med å endelig ha fått Hamish bak lås og slå. Så sterk er advarselen at mistankens lys kaster et gjenskinn på Weston selv. Og når Pete attpåtil prøver å komme nærmere Maggie, er Hamish Wolfe selvsagt overbevist om at Pete er seriemorderen. Men hvem er stemmen Maggie snakker med hele tiden? Hvem er egentlig de litt spesielle folka i støttegruppen til Hamish, som truer Maggie på livet? Sist, men ikke minst: Er det virkelig mulig at Hamish er uskyldig dømt når han oppfører seg som han gjør i fengsel? En ting som er sikkert, er at her blir du garantert overrasket! 

Til toppen

Pirrende, kompleks og spennende, og trollbinder helt til siste side. Den er et must for alle thriller-elskere.
Oxford Times

Andre utgaver

Roser er døde
Bokmål Heftet 2017
Anmeldelser av Roser er døde

«Pirrende, kompleks og spennende, og trollbinder helt til siste side. Den er et must for alle thriller-elskere.» 
Oxford Times

«Ingen detalj er glemt, ingen nyanse oversett i Boltons nerverystende beretning om en mester i manipulering, som ikke overlater noe til tilfeldighetene.» 
Kirkus Review

«En frisk og annerledes krimgåte, denne uhyggelige thrilleren tar en herlig vending.» 
Sunday Mirror

«Makeløs, snedig, tankevekkende og fengslende. Anbefales på det sterkeste.» 
Fromfirstpagetothelast

«Dette intrikate plottet holdt meg på pinebenken helt til det siste nervepirrende kapittelet.» 
The Book Review Café

«Ingen detalj er glemt, ingen nyanse oversett i Boltons nerverystende beretning om en mester i manipulering, som ikke overlater noe til tilfeldighetene.» 
Kirkus Review

Til toppen

Utdrag

«Politiet trodde meg ikke. De trodde at jeg løy. Restauranten kunne ikke hjelpe. Det fantes ingen videoopptak. Betjeningen husket ikke, men jeg vet at han var sammen med meg. Han drepte ikke den Sykes-kvinnen.»

«Og likevel mente en jury at han hadde gjort det.»

«Har du noen gang vært i et fengsel, miss Rose?»

«Ja, mange ganger.»

«Da vet du hvordan det er. Anstendige mennesker, folk som Hamish, kan ikke klare seg i fengsel. Stanken og volden og det ustanselige bråket. Han har ikke opplevd et øyeblikks stillhet siden han ble dømt.»

«Da er det beste du kan gjøre for ham å forsyne ham med rikelig med ørepropper.»

Sandra kryper sammen. «Det var slåsskamp i korridoren i går. De plager ham hele tiden. Hver dag frykter han for livet sitt.»

«Hvorfor akkurat meg?»

«Unnskyld?»

«Hvorfor er det så viktig for sønnen din at akkurat jeg tar saken hans? Ta til høyre her, vær så snill, inn i hovedgaten.»

«Det er ikke bare meg. Det er en hel bråte mennesker som støtter Hamish. Folk som har lest om saken. Som vet at det har skjedd et justismord. Miss Rose, jeg skulle ønske du ville hilse på dem. De har et nettsted. Du kan google det.»

«Mrs. Wolfe.»

«Vær så snill, kall meg Sandra.»

«Som jeg skrev direkte til din sønn, er timeplanen min full for all overskuelig fremtid. Jeg har ganske enkelt ikke tid. Til høyre, like før puben. Takk for at du kjørte meg hjem.»

«Jeg kan kjøre deg tilbake så du får hentet bilen din. Når du har skiftet klær.»

«Jeg tar en taxi. Og beklager at jeg er så direkte, men jeg regner ikke med å se deg vente på meg på stranden igjen.»

«Vent!»

Maggie er halvveis ute av bilen. Hun snur seg og får se at Sandra rekker henne noe. En liten, kvadratisk pappeske. «Han ba meg om å gi deg denne. Han lager dem selv.»

Maggie begynner å riste på hodet. I baksetet åpner Daisy øynene.

«Vær så snill, Maggie, det kan vel ikke skade?»

Maggie tar den gule esken med hvit sløyfe rundt, lukker bildøren og går av sted oppover innkjørselen. Først da hun har rundet hjørnet og ikke lenger kan bli sett, åpner hun den.

Inni ligger en blomst, laget av papir. Kronbladene er hvite, stilken og bladene knall smaragdgrønne. Den er vakker, perfekt.

En drapsdømt mann har sendt henne en rose.

Til toppen