Ondskapens kall (Innbundet)

Forfatter:

, Heidi Grinde (Oversetter)

Legg i ønskeliste

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2016
Antall sider: 528
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Originaltittel: Career of Evil
Oversatt av: Grinde, Heidi
ISBN/EAN: 9788202502386
Kategori: Krim og spenning
Omtale Ondskapens kall

Makaber hevn fra Rowling

– Det er jo ikke engang størrelsen min, sier Strike når de åpner pakken som nettopp er levert til Robin utenfor kontoret i Soho. Et avskåret kvinneben lyser imot dem.

Det starter med ondskapen. Vi går rett inn i morderens tanker, og motivet er hevn. Han har drept en kvinne, nå tilhører hun ham. Det er som om noen har sprøytet livet hennes inn i årene hans. Ondskapens kall gjør ham lykkelig. Først når kvinner er døde, blir de rene og vidunderlige. Nå venter nye ofre, og deler av dem skal brukes til å ta hevn over detektiv Cormoran Strike. Han skal ramme ham hardt. Knuse ham. I kjøleskapet ligger den første kroppsdelen og venter på å bli brukt.

En morders tanker
Et avskåret kvinneben leveres altså som pakke til Strikes assistent Robin på gaten utenfor kontoret i Soho sammen med et sitat som moren til Strike hadde tatovert på et intimt sted. Strike forstår umiddelbart hva det handler om, og peker ut fire mistenkte fra sitt tidligere liv som kan tenkes å ha sendt kvinnebenet.

– Du vet altså om fire menn som kan tenkes å sende deg et avhugd ben? Fire? spør Robin. Når morderen begår flere mord, og nye kroppsdeler blir levert, forstår Strike at assistent Robin er neste på listen. 

Stalkes av morderen
Fortsettelsen er en nytelse av en krimroman, og du dras med i Strike og Robins i jakt på drapsmannen. Er det Donald Laing, denne listige, ultrasmarte sosiopaten av et rovdyr som Strike skaffet en livstidsdom? Eller er det psykopatiske, pedofile Noel Brockbank, som Strike var sammen med i Afghanistan? Det verste alternativet er Jeff Whittaker, kjæresten til Strikes rockemamma som ble tiltalt for å ha drept henne med en overdose, og frikjent. Alle tre lever i undergrunnen, ondskapens kall er livet deres. Mens klappjakten pågår, går klokken sin ubønnhørlige gang. Assistent Robin stalkes intenst av morderen. Er hun den neste som skal parteres i et dunkelt smug?

Et forhold under press
Forholdet mellom de to hovedpersonene blir satt under press i Ondskapens kall. Bryllupet til Robin nærmer seg og hun er svært ambivalent. Strike på sin side tør ikke å ta et oppgjør med følelsene sine for Robin. Vi blir kjent med traumer fra deres tidligere liv, og Robin seiler helt opp på siden av Strike som etterforsker. Den sømløse måten Rowling blander privat- og yrkeslivet til Robin og Strike på er imponerende, og i tillegg er du vitne til en ondskap som virkelig er ond. Likevel vil du bare ha mer og mer.

Liker ondskap
Hele tiden følger vi denne halsbrekkende jakten på seriemorderen. Cormoran Strike har voldt ham større skade enn noe annet menneske, derfor er straffen mer enn bare en kniv mellom ribbena i nattemørket. Den skal ødelegge hele hans karriere. Nettopp her viser Rowling sin storhet som forteller, hun viser at det faktisk er mulig å gå inn i et forkvaklet sinn til en seriemorder uten å frastøtes. Eller hva sier du til morderens monolog etter å ha partert sitt tredje offer: – Jeg bare liker å være ond.

 

Til toppen

Utrolig underholdende … Denne begavede historiefortelleren har tatt full kontroll over dette nye territoriet … (...) en enorm suksess på sine egne premisser.
Chicago Tribune

Andre utgaver

Ondskapens kall
Bokmål Ebok 2016
Ondskapens kall
Bokmål Lydbok-CD 2016
Ondskapens kall
Bokmål Lydbok MP3-CD 2016
Ondskapens kall
Bokmål Nedlastbar lydbok 2016
Ondskapens kall
Bokmål Heftet 2017

Flere bøker av Robert Galbraith:

Anmeldelser av Ondskapens kall

«Utrolig underholdende … Denne begavede historiefortelleren har tatt full kontroll over dette nye territoriet … Ondskapens kall er en enorm suksess på sine egne premisser.» 
Chicago Tribune

«Helvetes bra … Forfatterens karakteristiske måte å lage plot på har ikke mistet sin suggererende kraft.» 
Boston Globe

«Ondskapens kall er den tredje og beste boken i den fantastiske serien om privatdetektiv Cormoran Strike … [Galbraith har] skapt en klassiker av en seriemorder, som får oss til å grøsse helt fra bokens uhyggelige, men hypnotiske start ... Tettpakket med overraskelser, som alle på upåklagelig vis følger kriminallitteraturens logikk.» 
USA Today (4/4 stjerner)

«Enda en triumf … Bokens mørke lyses opp av strålende hovedpersoner.» 
People

Til toppen

Om forfatter Robert Galbraith

Kunsten å skrive: J.K. Rowlings store kall

Hun har opplevd alt som forfatter. Først Harry Potter og hans magi. Så gjøv hun løs på krim under pseudonymet Robert Galbraith. Nå er hun på topp der også.

Å bruke et pseudonym var frigjørende, rett og slett en privat lykke, ifølge J.K. Rowling. Ingen forventet noe, ingen visste at hun var Robert Galbraith i begynnelsen. Selv om hun ble avslørt, har hun beholdt følelsen av frihet når hun skriver som Robert Galbraith. Den tredje boken om detektiv Strike og assistent Robin, Ondskapens kall, gikk rett inn på bestselgerlistene verden over. 

Litterære mareritt
– Researchen til Ondskapens kall var krevende. Dette er den første boken jeg har skrevet som har gitt meg litterære mareritt. Jeg følte at jeg var nødt til å gjøre mye research for å forstå en tankegang milevis fra min egen. Jeg skummet gjennom flere stygge saker, og i tillegg er det ikke vanskelig å finne fora på nett der menn snakker om kvinner på samme måte som de mistenkte i Ondskapens kall. Språket alene er verdt et studium, man kan bli vettskremt av mindre, sier Rowling i et intervju.

Ville unngå voldsporno
Under skrivingen var hun opptatt av å gjøre hver enkelt av de tre mistenkte så konsistente som mulig rent psykologisk. Sjansen for å falle over i det som kan kalles voldsporno var stor, og den ville hun for enhver pris unngå. Volden skulle være ekte og ”menneskelig”, det skulle ikke bare handle om vold for voldens egen skyld. Hun var også svært tydelig på at underteksten i romanen skulle vise hvor viktig det er at en slik seriemorder blir tatt og får sin straff.

Tekniske utfordringer
– Jeg tror aldri jeg har hatt det så underholdende under skrivingen av en roman som da jeg arbeidet med Ondskapens kall. Jeg ga meg selv en teknisk utfordring når antall mistenkte var så få. Da er det ikke så enkelt å holde spenningen ved like og leseren på pinebenken. En annen utfordring var å være inne i det sinnssyke hodet til morderen uten å røpe hvem han var. Det var vanskelig rent teknisk, og selvsagt ikke helt enkelt rent følelsesmessig, sier Rowling.

Alle gode ting er tre?
Mange mener at den tredje romanen om Strike og Robin er den beste, og forfatteren selv føler at hun skriver seg mer og mer inn i karakterene. Det er blitt spekulert i om Strike er hennes alter ego, men Rowling kan svare: 
– Strike er en krigsveteran fra Afghanistan med ett ben og én protese, og så er han faktisk også en mann …
Hun berømmes for sine gode miljøskildringer. I Ondskapens kall tar hun oss med ut av London og gjennom klassiske engelske landsbyer, i tillegg til miljøet i London sentrum, der du faktisk kan kjenne den våte ullukta på T-banen og den lune varmen på folkelige puber når du leser.

Holder privatlivet skjult
J. K. Rowling, eller Joanne Kathleen Rowling, som hun egentlig heter (hun brukte bare initialene første gang hun skrev om Harry Potter, så forlaget ikke skulle vite at hun var en kvinne), er kjent for å holde privatlivet skjult. Det er sjelden hun stiller til intervju, men i ett av intervjuene sa hun at å skrive er meningen med livet hennes, med andre ord et slags kall. Hun bor i Edinburgh med mann og tre barn. Krimserien om detektiv Cormoran Strike og assistent Robin Ellacott har etablert seg i krimeliten verden over, og det er lagt planer om en TV-serie for BBC One.

Til toppen

Utdrag

Han hadde ikke greid å skrubbe vekk alt blodet hennes. En mørk strek lå som en parentes under neglen på venstre langfinger. Han begynte å skrape den vekk, selv om han egentlig likte å se den der – et minne om gårsdagens gleder. Etter et minutts forgjeves forsøk på å få blodranden vekk, stakk han den blodige neglen i munnen og sugde. Den metalliske smaken brakte tilbake lukten av blodkaskadene som hadde plasket mot det flislagte gulvet, sprutet mot veggene, gjennombløtt jeansen hans og gjort de ferskenfargede håndklærne – tykke, tørre, prydelig sammenbrettet – til blodige filler.

            Fargene virket klarere denne formiddagen, verden som et vakrere sted. Han følte seg rolig og oppløftet, som om han hadde tatt henne opp i seg, som om hennes liv var blitt sprøytet inn i årene hans. Når du hadde drept dem, tilhørte de deg, et eierskap som gikk langt utover det du opplevde med sex. Bare det å vite hvordan de så ut i dødsøyeblikket var langt mer intimt enn noe to levende kropper kunne oppleve.

            Det gikk et støt av opphisselse gjennom ham ved tanken på at ingen visste hva han hadde gjort eller hva han planla som neste skritt. Han hadde fred med seg selv og var lykkelig der han sto lent opp mot den varme husveggen i det bleke aprilsolskinnet og sugde på langfingeren med blikket vendt mot huset på den andre siden av gaten.

            Det var ikke noe lekkert hus. Helt alminnelig. Likevel et bedre sted å bo, han innrømmet det, enn den trange leiligheten der gårsdagens klær, stive av størknet blod, lå i svarte søppelposer og ventet på å bli brent, og der de skinnende knivene, vasket og renset med klorin, lå stukket inn bak det u-formede røret under utslagsvasken.

            Huset hadde svart smijernsgjerde og en liten forhage med en plen som burde vært klippet. To hvite gatedører tett inntil hverandre, side om side, viste at det fireetasjes huset var blitt ominnredet og oppdelt i leiligheter. I første etasje bodde en pike som het Robin Ellacott. Skjønt han hadde sørget for å finne ut det riktige navnet hennes, kalte han henne bare Sekretæren inne i sitt eget hode. Han hadde nettopp sett henne gå forbi karnappvinduet, hun var lett å kjenne igjen på det lyse håret.

            Å betrakte Sekretæren var et ekstra pluss, en tilleggsnytelse. Han hadde noen timer til overs, så han hadde bestemt seg for å dra hit og se på henne. I dag var en hviledag mellom den herlige gårsdagen og morgendagen, mellom tilfredsstillelsen over hva han hadde gjort og spenningen ved det som skulle komme.

Til toppen