Jernblod av Liza Marklund (Innbundet)
KUN 99,-

Jernblod (Innbundet)

Forfatter:

, Elisabeth Bjørnson (Oversetter)

Legg i ønskeliste

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2015
Antall sider: 372
Forlag: Vigmostad Bjørke
Språk: Bokmål
Originaltittel: Järnblod
Oversatt av: Bjørnson, Elisabeth
ISBN/EAN: 9788241911668
Kategori: Krim og spenning
Omtale Jernblod

Alt for min søster

Jernblod er finalen i Liza Marklunds serie om journalist Annika Bengtzon. Sirkelen er sluttet for krimdronningen, som har solgt hele 15 millioner bøker på 30 språk!

I ti bøker har vi fulgt Annika, fra starten som journalistelev på Kvällspressen til den siste boken, Jernblod, der hun har blitt en moden kvinne og kriminaljournalist, klar til å ta fatt på et nytt kapittel i livet. Men så virvles hun i stedet inn i et nett av utfordringer som handler om relasjoner, hevn og forsoning. Plutselig henger jobben i en tynn tråd, søsteren hennes er forsvunnet, og Annika befinner seg i en by hun trodde hun hadde forlatt for godt. Hun tvinges til å se sin dystre fortid i øynene, og hva gjør man vel ikke for sin søster?

- Annika, hjelp meg!

Annika har ikke glemt saken om stripperen Josefine som ble drept for 15 år siden uten at noen ble dømt. Kvällspressen skriver også om en seriemorder som umulig kan ha begått alle drapene han er dømt for.

Samtidig pågår rettssaken mot Tømmermannen. Den unge politikvinnen Nina Hoffman er på saken. Hun og Annika graver bokstavelig talt i mørket fra hver sin side. De parallelle sakene knyttes snart sammen, og samtidig klemmer Marklund inn kloke kommentarer om sin lidenskap til journalistikken og kritiske innspill om papirpressens nært forestående gravøl. Så får Annika en kortfattet sms fra sin søster: "Annika, hjelp meg!”

Graver i fortiden
Søsteren Birgitta er forsvunnet. Ektemannen hennes og mamma Barbro henvender seg til ambisiøse, intelligente, men også nokså aggressive Annika. Hun kjenner ikke mammaen og søsteren sin lenger, Birgitta og Barbro ble jo bare der de var! Situasjonen fører Annika tilbake til hennes hjemsted på landsbygda. I tillegg sliter hun med stadig tilbakevendende spøkelser fra sin fortid. Ikke minst dødsfallet til sin ekskjæreste, som har påført henne det psykologen hennes kaller panikkangst.

Annikas harde prøve
Annikas kamp for å bekjempe angsten, komme seg videre og kunne leve et normalt liv er et viktig poeng for Marklund i den siste boken. I tidligere bøker har hun pendlet mellom å være den stabile mammaen og journalisten i det ene øyeblikket, og den psykisk ustabile enhjørningen i det neste. Nå blir hun hardt prøvet. Hun fortsetter på saken om stripperen Josefine og gjør hva hun kan for å finne Birgitta, men hvor lett er det å finne en søster du ikke kjenner? Så kommer nyheten om at papirutgaven av Kvällspressen må gå i graven, og hva er kriminaljournalist Annika Bengtzon uten sin elskede jobb?

Tidlig ute i krimbølgen
Liza Marklund knyter sammen hele serien på ypperlig vis i Jernblod. Å la Annika vise en litt mer menneskelig side er troverdig og genialt. De sprikende trådene i livsverket hennes flettes sammen med en nerve og en patos som ofte er mangelvare i denne sjangeren. Hvordan det går for Annika og avisen, kan jeg ikke røpe, men jeg kommer definitivt til å savne henne. Hun var første seriekvinne ut i den nordiske krimbølgen, jeg falt for den hverdagsslitne, supersterke, arbeidsnarkomane helten med brennende hjerte og kaotisk privatliv allerede i første bok. Sytten år senere er det hele over. Og det med en mørk, men strålende finale, der Liza Marklund virkelig viser hvor skapet skal stå.

Av Bernt Roald Nilsen

Til toppen

Andre utgaver

Jernblod
Bokmål Ebok 2015
Jernblod
Bokmål Nedlastbar lydbok 2015
Jernblod
Bokmål Heftet 2016

Flere bøker av Liza Marklund:

Anmeldelser av Jernblod

"Annika Bengtzon portretteres troverdig og mangefasettert. Partiene om hennes panikkangst er strålende. 'Jernblod' er et spennende punktum på en krimserie som har bergtatt millioner av mennesker verden over."
Tom Egeland, VG

Til toppen

Om forfatter Liza Marklund

Liza Marklund har arbeidet som journalist siden 1985. I dag er hun Unicef-ambassadør og forfatter på heltid. Hun har skrevet tolv romaner og en faktabok. Hun er oversatt til over 30 språk og har solgt mer enn 15 millioner bøker i serien om Annika Bengtzon. Jernblod er ellevte og siste bok i serien.

Til toppen

Utdrag

Den glohete sommeren, Annikas første i avisen, hun hadde vært vikar og var blitt satt til å svare på tipstelefonen, og dette hadde vært hennes sjanse, hun hadde insistert på å skrive om Josefin, hennes første artikkel med egen byline.
Det var her hun lå, rett på den andre siden av gjerdet.
Den nakne, grå steinen i bakgrunnen, den mørke vegetasjonen, bladenes skyggespill, fuktigheten og varmen.
Annika hadde sett inn i øynene hennes, matte og grå, lyttet til hennes lydløse skrik.
– Han slapp unna, hvisket Annika til Josefin. – Han havnet i fengsel, men ikke for det han gjorde mot deg.
Kanskje det er for sent. Hun kjente tårene presse på. Det var den første sannheten hun aldri skrev, det skulle bli flere med årene. Så lenge siden, men så nær. Sven levde fremdeles den sommeren, hun kjente raseriet hans i mørket rundt seg, hvor opprørt og skuffet han hadde vært fordi hun hadde tatt seg jobb i Stockholm, søkt seg bort fra ham, elsker du meg ikke? Usikkerheten og redselen som gikk hånd i hånd, hvordan ville livet bli?
Slik ble det, tenkte hun og tørket tårene. Jeg ble her, det var her jeg skulle være. Hun slapp jernstakittet, fant frem det lille videokameraet og filmet gravlunden på frihånd (hun hadde ikke orket å slepe med seg noe stativ), zoomet inn på stedet hvor Josefin hadde ligget, og lot til slutt fokuset forsvinne opp i trekronene. Om nødvendig fikk hun heller dra tilbake, stille seg foran kameraet og spille inn en kommentar ved drapsstedet, på dette tidspunktet kunne hun ikke avgjøre hva hun i så fall skulle si inn i kameraet, hun måtte klippe og strukturere materialet først. Isteden snudde hun ryggen til stedet, plutselig oppsatt på å komme seg vekk; hun ville ikke være ved Josefin, ville ikke være i nærheten.

(…)

Mobiltelefonen ringte langt nede i bagen, hun stoppet opp og fikk tak i den aller nederst mellom kulepennene. Hun så på displayet, det var Barbro, moren hennes. Annika svarte avventende.
– Hvor er du? Spurte Barbro.
Annika så seg rundt, på hjørnet av Bergsgatan- Agnegatan, like ved politihuset.
– På jobben, eller, ja, jeg skal intervjue en statsadvokat om en drapssak.
– Er det denne Tømmermannen?
– Nei, det er en annen …
– Vet du hvor Birgitta er?
Hun så opp over hustakene, skyene for over himmelen. Mørket buktet seg i bakgrunnen.
– Nei, aner ikke. Hvordan det?
Annika kunne høre engstelsen i sin egen stemme. Hva galt hadde hun gjort nå?
– Når hørte du fra henne sist?
Ja herregud, når var det? Annika strøk håret vekk fra pannen.

Til toppen