Enken (Innbundet)

Forfatter:

Legg i ønskeliste

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2016
Antall sider: 352
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Originaltittel: The Widow
Oversatt av: Westberg, Carina
ISBN/EAN: 9788202497156
Kategori: Krim og spenning
Omtale Enken

Ekteskapets lange løgner

Enken tar deg inn i de mørklagte rommene mellom mann og kone. Og når løgnen er så lett å ty til at den blir en sannhet, kan absolutt alt skje …

I Enken bærer et kvelende ekteskap og løgner som mann og kone forteller hverandre og seg selv spenningen på gullstol fra start til mål. Fiona Barton vever et intrikat mønster, der mennesker bedrar og blir bedratt, men først og fremst bedrar de seg selv. Å ty til løgn når du skal fortelle sannheten, blir til slutt så lett at løgnen blir selve sannheten …

Ingen å stole på

Vi er i en engelsk universitetsby i 2010, fire år etter at toårige Bella forsvant utenfor sitt eget hus. Hovedmistenkte Glen Taylor, en flink budbilsjåfør og pliktoppfyllende både på jobb og privat, gikk fri etter en håpløs etterforskning. Lille Bella ble aldri ble funnet.  

Enken starter med at Glen dør i en bussulykke. Etterforskning og pressedekning var enorm for fire år siden, men er ingenting mot hva enken Jean utsettes for når saken gjenopptas etter ektemannen Glens død.

Hva skjedde egentlig?

Vi følger fire personer. Bellas mor, Dawn, forlot henne noen få minutter da hun ble tatt, men får støtte i sine facebook-kampanjer for å finne Bella. Detektiv Bob Sparkes løste aldri saken og mistet også jobben, men nekter å gi seg. Krimjournalist Kate Waters er villig til å gjøre alt for å få enkens eksklusive versjon av hva som egentlig skjedde. Enken selv, den mest fengslende av alle fire, forteller en versjon som svært sjelden serveres når saker av slik karakter dominerer riksmediene. 

Ingen grunn til å tie?

Da politiet forhørte Jean for fire år siden, tok hun tilsynelatende Glens parti etter hvert som hans motbydelige pornografiske tilbøyeligheter ble rullet opp under rettssaken. Nå er han død, og enken kan velge en annen versjon. Det er ingen grunn til å tie lenger, hun kan fortelle hemmelighetene. Alle vil ha sannheten, men er det én ting hun har lært seg i løpet av de siste fire årene, er det at folk tror på hva som helst. Hvem stoler du på? Hvem kan du stole på? Det er sjelden at en krimroman så overlegent som her viser oss at et forhold mellom to mennesker aldri er helt åpent. Det vil alltid være noe begge holder for seg selv.

Troverdige løgner

Selv om Glen er hovedmistenkt, er det hos Jean vi får tilgang til følelser og tanker vi aldri vet om er sannhet eller løgn. Gjennom krimjournalist Kate får vi et kynisk innsyn i hvordan medier opererer når en nyhet skal hankes inn. Fiona Barton skriver selv i en av Englands største aviser, og hun vet hva hun skriver om. Men hva så med detektiv Bob Sparkes, som til slutt lister seg inn på internettets mest lugubre chatterom for å finne en løsning? Ingen tvil om at Fiona Barton har smeltet sammen en historie full av hemmeligheter, samliv, morsfølelse og mord på perfekt vis. Hvem av de fire som til slutt representerer sannheten, vet du ikke før siste side er lest.

Til toppen

Andre utgaver

Enken
Bokmål Ebok 2016
Enken
Bokmål Lydbok-CD 2016
Enken
Bokmål Lydbok MP3-CD 2016
Enken
Bokmål Nedlastbar lydbok 2016
Enken
Bokmål Heftet 2017
Om forfatter Fiona Barton

Britiske Fiona Barton er en erfaren journalist som i en årrekke har skrevet for Daily Mail og andre store britiske aviser. Hun har truffet blink med sin debutroman, Enken, som et samlet britisk pressekorps har gitt glimrende anmeldelser.

Til toppen

Utdrag

«Jeg vet hvem du er, Mrs. Taylor,» sier hun. Ordene forblir usagt: Det er du som er storyen. «Men vi kan da ikke bli stående her,» sier hun. Og mens hun snakker, har hun på et eller annet vis greid å komme seg inn.

Etter alt som har skjedd, er jeg for nummen til å si noe, og hun tolker tausheten som en tillatelse til å ta med seg melkeflasken inn på kjøkkenet og sette på tevann. Jeg følger etter henne inn – kjøkkenet er ikke stort, og det er nokså trangt der hun vimser omkring og fyller kjelen og åpner alle skapene på jakt etter kopper og sukker. Jeg bare står der og lar henne holde på.

Hun skravler i vei om innredningen: «Kjøkkenet ser så nytt og fint ut ... skulle ønske mitt gjorde det. Er det dere som har montert det selv?»

Det kjennes som om jeg snakker med en venninne. Jeg hadde ikke trodd at det skulle være sånn å snakke med en journalist. Jeg hadde trodd det skulle være som et politiavhør. At det ville bli en prøvelse, en ren utspørring. Det var dét mannen min, Glen, sa. Men det er faktisk ikke sånn.

Jeg sier: «Ja, vi valgte hvite dører og røde håndtak fordi det er så stilrent.» Jeg står i mitt eget hus og prater om kjøkkenet med en journalist. Glen ville ha fått fnatt.

Hun sier: «Er det denne veien?» og åpner stuedøra.

Jeg er i tvil om jeg vil ha henne her – i tvil om hva jeg føler.

Men det kjennes galt å komme med innvendinger nå – hun sitter jo bare og skravler med en kopp te i hånden. Det er rart, men det er faktisk litt hyggelig å få oppmerksomhet. Jeg føler meg en smule ensom her hjemme nå som Glen er borte.

Og det virker som om hun tar kommandoen. Det er egentlig ganske ålreit, at noen tar kommandoen over meg igjen. Jeg var begynt å bli redd jeg måtte takle alt mulig på egen hånd, men Kate Waters sier at hun skal ta seg av det.

Det eneste jeg trenger å gjøre, er å fortelle om livet mitt, sier hun.

Livet mitt? Det er neppe meg hun vil vite noe om. Hun har ikke kommet på døra her for å høre om Jean Taylor. Hun er ute etter sannheten om ham. Om Glen. Mannen min.

Du skjønner, mannen min mistet livet for tre uker siden. Ble påkjørt av en buss like utenfor supermarkedet. I det ene øyeblikket var han der, gikk og surmulte over at jeg hadde valgt feil frokostblanding, i det neste lå han død i veien. Hodeskader, sa de. Uansett, han var død. Jeg ble bare stående og se ham ligge der. Folk sprang hit og dit og hentet tepper, og det var litt blod på asfalten. Men ikke så mye. Det ville han ha vært glad for. Han mislikte allslags søl.

Folk var veldig snille og greie og ville hindre meg i å se liket, men jeg kunne ikke si til dem at jeg var glad han strøk med. Nå var det slutt på det tullet hans.

Til toppen