| Forfatter: | Håkan Nesser |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2013 |
| Antall sider: | 388 |
| Forlag: | Gyldendal |
| Språk: | Bokmål |
| Originaltittel: | Styckerskan från Lilla Burma |
| Oversatt av: | Bjørnson, Elisabeth |
| Serie: | Gunnar Barbarotti |
| Serienummer: | 5 |
| ISBN/EAN: | 9788205444317 |
Hun som parterer
Når Arnold Morinder forsvinner sporløst i 2007 etter at han dro av gårde på mopeden sin for å kjøpe avis, faller mistanken om at han er utsatt for en grov forbrytelse lett på hans samboer Ellen. For 17 år siden ble hun dømt for å ha partert sin ektemann på gården Lille Burma. Gunnar Barbarotti blir satt på saken, og nøster i kalde spor fra den tiden. Var hun egentlig uskyldig den gangen? Hvem har hun i så fall sittet 17 år i fengsel for?
Å vende tilbake til livet
Gunnar Barbarotti er i tung sorg. Hans elskede kone Marianne er død, og han sitter igjen med fem barn, en stor villa og kollegaene i Kymlinge. For å klare å komme tilbake i arbeid får han en «cold case», gåten om hva som skjedde Morinder for fem år siden. Systematisk trekker han i trådene, og jo mer han forsvinner inn i etterforskningen og vender tilbake til livet, dess mer aner han at historien ikke har vist sitt sanne ansikt.
Under falske premisser
Mens Barbarotti forsøker å overleve sin dype sorg over tapet av sin kone, møter han kvinnen Ellen Bjarnebo som har lært seg å leve med sin. Hva får et menneske til å partere sin mann og deretter begrave ham på ulike steder i skogen? Barbarottis etterforskning viser mer og mer at saken ikke ble undersøkt slik den burde da Bjarnebo i sin tid ble tiltalt for drapet på ektemannen. Siden hun tilsto var jo alt oppklart. Men Barbarotti er opptatt av motiv og sannsynlighet, og foretar en reise gjennom Sverige i Ellen Bjarnebos fotspor der det stadig står klarere for ham: Den fatale hendelsen forløp på en helt annen måte enn det Ellen den gang var klar over – og man skal ikke tro alt det man ser.
Å beskytte sine barn
At den savnede Arnold Morinder ønsket å bli samboer med en som har sonet og er dømt for å ha partert sin ektemann var en gåte for mange, og en tråd som Barbarotti velger å følge videre. Gjennom det graver han dypere i Ellen Bjarnebos liv, og ser et ekteskap basert på vold, alkohol og mishandling av henne selv og sønnen hennes. Kanskje var det en dag nok for henne? Så tok hun øksen og kvittet seg med sin mishandler en gang for alle? Barbarotti vet bedre enn de fleste at man gjør alt man kan for å beskytte sine barn, og når en sårbar guttunge er inne i bildet, er slutningen til og med forståelig. Nesten sympatisk. Men Arnold Morinder viser seg å spøke i bakgrunnen allerede i Ellen Bjarnebos ungdomstid. Hvilken rolle spilte han egentlig? Og hvordan kan noen forsvinne så plutselig og fullstendig sporløst?
Sjelden vare
Saken fører Barbarotti ikke bare nærmere kvinnen som har stått for et av de mest brutale drapene i Sveriges (fiktive) historie, men også nærmere ham selv og meningen med livet. Håkan Nesser skriver som alltid i en vakker og enkel prosa, og det er en ren nytelse å lese hans små filosoferinger over livet og døden, de treffende karakterskildringene og ikke minst reisen gjennom Sverige og stedende han betrakter. Det er sjelden vare i kriminallitteraturen å få nyte et så godt språk når handlingen bunner i drap og oppklaringen av disse. Så er også Nesser en sjeldent god krimforfatter – så det er bare å lene seg tilbake, nyte hver eneste setning mens gåten sakte rulles opp!
Fortetter beretningen til en beundringsverdig helhet og gjør De sørgende til et mesterverk, noe helt unikt i svensk kriminallitteratur.
- BTJ
Håkan Nesser er en gudsbenådet krimskribent. Så er det sagt - og skrevet.
- Fyens Dk
Mens lange lunter stille og rolig gløder nærmere til oppklaringens sprengstoff, utfolder
Nesser hele sin virtuose menneskekunnskap og fortellerteknikk.
- Politiken
Den store fordelen med å lese Håkan Nesser er tryggehten i språket. Han behøver ikke å søke etter effektene, han vet at ordene bærer.
- Upsala Nya Tidning
Det er vidunderlig å følge Nessers funderinger, eller rettere sagt karakterenes indre tanker. Hvordan de søker og famler etter et usynlig mønster som skal lede fram til hvem som gjorde det og hvorfor.
- Sundsvall Tidning
Nesser har vevd sammen en kriminalhistorie som gang på gang overrasker sine lesere, men som også overrasker med hovedpersonene - ikke minst hun som parterte sin make - som fremfor alt skildres som mennesker, tenkende og med følelser. I et forfatterskap som overgår de fleste er dette et høydepunkt.
- Norra Västerbotten
Håkan Nessers kriminalromaner tilhører skjønnlitteraturen. Det hindrer ikke at han i beste krimstil legger ut falske ledetråder og til slutt drar til med en uventet oppklaring.
- Dalarnas Tidningar
| De sørgende | |||
| Bokmål | Ebok | 2013 | |
| De sørgende | |||
| Bokmål | Heftet | 2018 | |
| De sørgende | |||
| Bokmål | Nedlastbar lydbok | 2013 | |
Morinder-saken dreide seg i og for seg om Arnold Morinder. Men han var ikke akkurat hovedpersonen.
Det var samboeren hans som hadde hatt den rollen, og det hadde sine grunner. Det tok Eva Backman tyve minutter å lese igjennom oppsummeringen av saken; det var kriminalbetjent Borgsen – stort sett kalt Sorgsen på grunn av sin alvorstunge fremtoning – som hadde forfattet den, og selv om hun altså ikke hadde hatt noe særlig med etterforskningsarbeidet å gjøre, husket hun historien ganske godt nå da hun fikk frisket den opp igjen.
Det var i august 2007. Knapt fem år siden, akkurat som Asunander hadde påpekt. Arnold Morinder, fireogfemti år gammel og ansatt hos Buttros El i Kymlinge, hadde forsvunnet fra hytta si ute ved nordbredden av Kymmen. Han hadde satt seg på mopeden for å kjøre inn til Statoil-stasjonen i Kerranshede og kjøpe en ettermiddagsavis. Tre døgn senere hadde han fremdeles ikke kommet tilbake, og samboeren hans, en viss Ellen Bjarnebo, hadde ringt politiet. Kriminalbetjent Sorgsen og overkonstabel Wennergren-Olofsson hadde dradd ut og snakket med henne. Mistanker om at det var blitt begått en forbrytelse hadde dukket opp temmelig omgående.
Ikke fordi det var særlig mange indisier som hadde pekt i den retningen – ikke innledningsvis, og egentlig ikke senere heller – men fordi Ellen Bjarnebo var den hun var.
Parteringsmordersken fra Lilla Burma.
I slutten av 1980-årene hadde hun opplevd en kortvarig og dyster berømmelse under dette tilnavnet. Lilla Burma var navnet på et middels stort gårdsbruk som lå en halv mil nordøst for Kymlinge, der hun hadde bodd sammen med sin mann og ett barn. Det fantes et Stora Burma også, og veien som førte frem til de to gårdene, het Burmavägen, et lån fra det berømte anlegget i Asia som ble fullført samtidig som gårdene ble ryddet i slutten av 1930-årene. Nybyggerne var to brødre, Sven og Arvid Helgesson, og det var Arvids sønn Harry som ble partert femti år senere.
Først ble han imidlertid slått i hjel med en slegge, det var i begynnelsen av juni 1989, og omtrent fem måneder senere ble hans kone, Ellen Helgesson, født Bjarnebo, dømt for overlagt drap og likskjending og plassert i Sveriges eneste kvinnefengsel, Hinseberg utenfor Frövi i Bergslagen. Der ble hun også sittende til hun ble løslatt elleve år senere.
