Før tok man et bilde for fotoalbumet, for minnene. I dag tar man et bilde for øyeblikket. Jeg er her. Akkurat nå. Se meg. Delingsfunksjonen - som via mobilen knapt er til å skille fra selve fotograferingen - gjør noe med forståelsen av fotografiet som medium, men også med vår måte å se verden på.
Hvor går grensen mellom opplysning og overvåkning i strømmen av bilder over skjermen? Hva forteller kravet om likes, hjerter og kommentarer om samfunnet vi er i ferd med å skape? På hvilken måte har blikket vårt endret seg? Og finnes det frisoner utenfor de etablerte sosiale rammene - eller alternative synsmåter?
Undersøkelsene tar John Erik Riley til ørkenen i Sør-California, til en søvnig ferieby på den engelske vestkysten, til en skoleklasse i Bærum, til en hytte i Espedalen og til slutt til Washington, D.C., under demonstrasjonene mot Donald Trump. Underveis tar han sine egne bilder, ikke ment for nettverkene, men som en måte å rense blikket på, se verden på ny.
Øynene i ørkenen er en bok om problemstillinger som enhver med en smarttelefon vil kjenne igjen. Men den handler også om å dyrke det særegne, personlige og amatørmessige, om nødvendigheten av å utforske nye mentale landskap og gjenerobre tapt terreng. Og om å finne tegn til liv på de mest ugjestmilde steder.
