Oppdragelse som dressur? Det kan høres voldsomt ut, selv for de som ikke er pedagoger. Men for den østerrikske filosofen Ludwig Wittgenstein fremstår nettopp dressur som oppdragelsens kjernepunkt. Vi trenger rett og slett et knippe ikke-kognitive mekanismer før de kognitive prosessene i det hele tatt kan komme i gang. Og slike primitive, men livsnødvendige mekanismer tilegnes gjennom dressur. Det er nettopp hva denne boken har som sentralt omdreiningspunkt.