| Forfatter: | Viveca Sten |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2016 |
| Antall sider: | 448 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Originaltittel: | I maktens skugga |
| Oversatt av: | Engen, Kari |
| Serie: | Sandhamn-serien |
| Serienummer: | 7 |
| ISBN/EAN: | 9788202502041 |
| Kategori: | Krim og spenning og Krim og mysterier |
Risikokapitalisten Carsten Jonsson, som bor i London, har bygd en luksuskåk på stranda på Sandhamn. Øyboerne er opprørt over statusbygget, og hans engelske kone vil helst ikke tilbringe sommeren i den svenske skjærgården. Huset vandaliseres allerede før familien rekker å flytte inn. Er det snakk om rene tilfeldigheter, eller målrettet sabotasje? Carsten inviterer øyboerne til en innvielsesfest der ingenting mangler, men det skulle han ikke ha gjort. For hvem kan du stole på når du har gjort deg til uvenn med alle?
Nådeløs kapital i skjærgårdsidyllen
Det er tjue år siden Thomas Andreasson begynte som politi, og nå har han mistet noe av gløden for politiyrket. Hans venn, juristen Nora Linde, har det godt med sin nye samboer, Jonas, og har skiftet jobb, men bor fortsatt på Sandhamn.
Når mordbrannen blusser opp i skjærgårdsidyllen står plutselig Thomas overfor en av sine vanskeligste saker noen gang. Når brannen er slukket, gjør nemlig politiet et makabert funn: en ukjent, forkullet kropp.
Lysskye affærer
Carsten Jonsson har gjort store penger i London de siste årene, og er involvert i en lyssky affære på det russiske markedet. Svigerfaren hans har gått inn med store summer, og det brenner ikke bare på Sandhamn, men også under føttene til Carsten. I tillegg til at huset på Sandhamn er en stilmessig katastrofe, har han bygd brygge på naboens eiendom. Når kone og naboer tar til motmæle mot alle hans påfunn, tyr han til flaska og hvitt pulver, og mister grepet.
Korthuset raser
Du kommer tett på karakterene når du leser Viveca Stens krimromaner. Livene de lever, hva som beveger dem, hendelsene som ryster dem. Enten det er politiet eller de kriminelle. Måten Carsten reagerer på når verden går imot ham, er innsiktsfull og engasjerende lesning. Han girer seg nådeløst opp, mister kontroll og klarer å gjøre alle andre skyldige når korthuset raser. Spørsmålet er hvor langt han vil gå for å forhindre det, og om omgivelsene klarer å skremme ham vekk fra Sandhamn.
Uhygge og idyll
På glimrende vis klarer Viveca Sten å holde oss på pinebenken med en strålende intrige og troverdige karakterer. Hun bruker god og nødvendig tid på å bygge opp konflikten, og når den kommer, går det rasende fort i svingene. Avsløringen er umulig å forutsi, Carsten har grunner til å gjøre som han gjør. Selvsagt ender det med en finale der Viveca Sten tar i bruk kunnskapen om skjærgården utenfor Stockholm. For sjuende gang leverer hun krim der forskjellen mellom uhygge og idyll er hårfin. Det er kanskje nettopp det som gjør at du hele tiden må lese mer. Du klarer ikke å slutte.
| I maktens skygge | |||
| Bokmål | Ebok | 2016 | |
| I maktens skygge | |||
| Bokmål | Lydbok-CD | 2016 | |
| I maktens skygge | |||
| Bokmål | Lydbok MP3-CD | 2016 | |
| I maktens skygge | |||
| Bokmål | Nedlastbar lydbok | 2015 | |
| I maktens skygge | |||
| Bokmål | Heftet | 2016 | |
Sarah ville ikke samarbeide, i stedet sparket hun ut med benet og traff bagen. Den svingte bakover og dunket henne i ryggen i samme øyeblikk som hun skulle åpne døren. Maria tok et snublende skritt fram da den fór opp og satte foten i noe mykt og klebrig.
Det hvite, eller snarere gråaktige, gled ned på neste trappetrinn samtidig som døren åpnet seg på vid gap.
Det er blod, rakk Maria å tenke.
De hvite fjærene stakk ut fra den døde fuglekroppen, og begge vingespissene hadde klistret seg sammen. Et dødt øye på hver side av hodet stirret på henne. Noe rødt hadde festet seg til det gule nebbet.
Maria prøvde å kvele skriket som truet med å sprenge seg fram.
«Lukk øynene, Sarah,» sa hun og rygget inn i huset igjen mens hun holdt barnets ansikt inn mot skulderen sin.
«Au,» sa Sarah klagende mot genseren. «Au, det gjør vondt.»
Maria visste at hun holdt for hardt, men hun kunne ikke la Sarah se det som lå der ute.
Fuglehodet hadde ligget på skrå fordi noen omhyggelig hadde skåret over strupen. Såret hadde gapt mot henne, en kløft i et rødt svelg. Blodet som hadde rent ned trappen, hadde laget mørke flekker mot det lyse treverket.
Ved siden av fuglen lå det en skitten papirlapp, der noen hadde skrevet «Forsvinn herfra» med trykte bokstaver.
«Slipp meg ned,» klynket Sarah mens hun fektet med armene. «Slipp meg ned. Jeg vil ikke være hos deg.»
Hun slo løs på Maria med begge knyttnevene og klarte nesten å treffe det høyre øyet hennes.
Maria blunket, og da hun mistet balansen igjen, vred Sarah seg løs. Hun landet på beina, mens Maria falt i flisegulvet med ryggen først. Akkurat idet Sarah skulle til å smette unna, fikk hun tak i genseren hennes og holdt henne igjen.
Sarah hylskrek og Maria prøvde å komme seg på bena igjen. Gjennom den åpne døren så hun det forvridde fugleliket.
«Lukk øynene, Sarah,» ropte hun. «Ikke se.»
