Hekta på fletter (Innbundet)

Et oppslagsverk i flettestrikk

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2015
Antall sider: 184
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
ISBN/EAN: 9788202450960
Omtale Hekta på fletter

Alt du vil vite om flettestrikk!

Fletter er noe av det vakreste du kan strikke. Masker som snor seg over og under hverandre og danner lekre mønstre - og det er utrolig morsom og gir nydelige resultater!

Når du først behersker teknikken med å strikke fletter, kan du strikke de mest avanserte mønstre – og jeg kan love deg at du kommer til å høste anerkjennelse for dine arbeider!” Denise Samson

Det er enkelt å la seg smitte av Denise Samsons store entusiasme for flettestrikking. Når du først kommer i gang, blir det nesten en besettelse, du MÅ bare se hvordan mønsteret blir etter neste pinne, og neste pinne…

Hekta på fletter er todelt, og i den første delen, som er et rent oppslagsverk, har Denise Samson samlet hele 50 fine flettemønstringer. Alle mønstrene vises med store, detaljerte fotografier, tydelige, selvforklarende diagrammer og i tillegg en tekst som beskriver hvordan du strikker mønsteret – maske for maske og pinne for pinne. Skulle du likevel være i tvil om fremgangsmåten, kan du skanne den aktuelle QR-koden i boken, så ledes du til en YouTube-video der forfatteren har filmet strikkemetoden for akkurat denne fletten. Nå kan virkelig alle lære flettestrikking. Og det er faktisk enklere enn du tror!

Det er en klar struktur og progresjon i utvalget av flettemønstre, du starter med “falske fletter”, som egentlig ikke er fletter, men som gir et flettelignende mønster, fortsetter med enkle fletter som ikke krever flettepinne, og ender opp med avanserte fletter og kombinasjoner, som i aranmønstre med flere ulike fletter over mange masker. Likesidede fletter finnes det også, de er spesielt fine til skjerf og andre reversible plagg.

Andre del av boken består av 25 oppskrifter på plagg og tilbehør – og noe interiørstrikk. Her er ulike flettemønstre fra oppslagsdelen brukt i praksis på hele eller deler av plaggene, alene eller i kombinasjoner med andre flettemønstre eller andre teknikker. Hekta på fletter er den komplette boken om flettestrikk, med både et vell av teknikker og en mengde gjennomarbeidede oppskrifter på pannebånd, luer, skjerf, sokker, gensere, jakker, dekkebrikker, puter, pledd og mye mer.

Denise Samson er en av Norges mest erfarne strikkere og står bak en rekke oversettelser av strikke- og heklebøker. Hekta på fletter er hennes første bok.

Tips!
Husk når fletten skal helle til høyre, holder du flettepinnen bak arbeidet, og når den heller til venstre, holder du flettepinnen foran arbeidet.
Høyre bak – venstre foran

QR-kode til flettene
Alle flettesymbolene har fått sin egen QR-kode så hvis du har en smarttelefon eller nettbrett, kan du laste ned en app som leser QR-koder og du får umiddelbart opp en video som viser hvordan du strikker de forskjellige flettene.
 
Litt historikk om flettestrikk
Flettemønsteret har sitt utspring fra Aranøyene, Irland. En tradisjonell genser med forskjellige fletter, kalles Arangenser er som oftest strikket i ubleket garn. I gamledager var ikke mønsterkombinasjonene tilfeldige. Snarere tvert imot. Genseren var gjerne tilknyttet en spesiell klan og dens identitet. Den tradisjonelle fletten er symbolet på tauet til fiskerne, og representerte et ønske om godt fiske.

Til toppen

Flere bøker av Denise Samson:

Om forfatter Denise Samson

Min hobbyverden - Denise Samson

Denise Samson debuterer som forfatter i denne utgaven av Hobby-bladet, men en pasjonert strikker og hekler har hun vært nesten hele livet. Denise-koften er det hun som har designet, blant mye, mye annet. Hun har stort sett alltid et håndarbeid i hendene, hun strikker mer enn rett og vrang selv om hun snakker og tenker samtidig. Innimellom maskene tillater vi oss å forsøke å bli litt bedre kjent med henne.

Finnes det et større håndarbeidsprosjekt som du drømmer om å en gang kunne gå i gang med?
Nei, egentlig ikke. Jeg strikker og hekler alt fra bitte små sokker til store pledd, så jeg synes jeg er godt dekket. Men hvis man skal kunne kalle det å skrive en bok til for ”et større håndarbeids-prosjekt”, så er svaret absolutt ja. For jeg har en drøm om å skrive en bok til.

Du har korrekturlest og oversatt mange strikke- og heklebøker til norsk, hva inspirerte deg til å lage en bok om alle de ulike flettestrikkvariantene?
Inspirasjonen var todelt. Jeg har alltid vært fascinert av flettestrikk og alle mulighetene som finnes med kombinasjoner av små og store fletter, og hørt så mange hjertesukk over hvor fryktelig vanskelig det må være å strikke fletter. Men det andre er at jeg synes de utenlandske bøkene ofte er litt mangelfulle. Oppskriften står på én side sammen med diagram og symboler, men det står ikke hva symbolene betyr. Da må man enten slå opp foran eller bak i boken, og det blir tungvint når man er i en læringsprosess. Derfor ville jeg gjøre det enkelt ved å strikke en prøvelapp, tegne et diagram, lage en beskrivelse med ord og tilslutt ha symboler med forklaringer i tekst – alt på samme oppslag i boken – slik at det er enkelt for den som skal lære flettestrikk å forstå helt fra første side.

Hvor er du aller helst når du gjør håndarbeidet ditt?
Jeg går ingen steder uten pinner, heklenål og garn. Hvis jeg en sjelden gang sitter med hendene i fanget, spør min bedre halvdel meg om jeg sover! Jeg strikker og hekler på trikken, bussen, på venteværelse hos tannlegen – og det kan ofte være en lidelse for meg å være på steder hvor jeg ikke kan la pinnene gå. Men aller best er godstolen hjemme eller på hytta.

Hvordan tenkte du når du designet Denise-koften?
Denise-koften begynte som en lue. Jeg hadde rester av rødt, hvitt og grått garn fra andre prosjekter og hadde ikke noe spesielt å strikke på. Jeg synes kombinasjonen av de tre fargene er så vakre, så jeg begynte å strikke en lue. Dette var rundt juletider, men utover våren og sommeren begynte jeg å tenke på en kofte i de samme fargene, og så begynte jeg bare å tegne ut mønsteret digitalt. Jeg bruker nesten aldri papir og blyant, jeg går rett på min kjære Mac og begynner å tegne symboler eller firkanter med farger, slik at jeg umiddelbart kan se hvordan mønsteret tar seg ut. Jeg var opptatt av at den skulle være feminin, ikke ha vanlig knappestolpe, men en heklekant og at det skulle være litt ”bling”. Derfor ble det glittertråd sammen med det røde garnet. Jeg ble overveldet over hvor godt mottatt den ble da den ble presentert i ukepressen, og kjente en viss stolthet da jeg så flere som gikk med koften i koftetog i Trondheim i april. Og folk er flinke til å la seg inspirere og bytte ut med farger de selv liker og kler.

Har du et favorittmotiv?
Ikke favorittmotiv, men heller teknikk. Og det er selvfølgelig fletter i alle varianter.

Fortell om det siste garnet du bare måtte ha!
Jeg er jo så heldig at garnleverandørene i Norge sponser meg med garn når jeg designer noe nytt, men det hender jeg må kjøpe noe bare fordi garnet er så vakkert. Så det siste garnet var Mighty Sock/Alex fra Abstract Fiber – et melert håndfarget garn i 50 % merino og 50 % tencel. Garnet finnes i flere fargekombinasjoner og det er fantastisk godt å både hekle og strikke av.

Hvem strikker du helst til?
Det blir jo mest til ukepressen siden jeg har drevet med design de siste fem årene. Det er ikke ofte jeg får tid til å strikke noe til meg selv, men jeg har noen grandtantebarn jeg synes det er stas å strikke til. Og det virker som de synes det er stas å få håndstrikkete gaver også.

Hva tenker du om at særlig strikking har blitt så populært igjen?
Jeg synes det er fantastisk! Strikking er terapi, det er noe meditativt ved å la pinnene og tankene flyte, og ikke minst den herlige følelsen når arbeidet er ferdig og du sitter med et selvlaget produkt. Det er jo kjærlighet i hver eneste maske.
Hva er det som inspirerer deg?
Det kan være alt mulig. Jeg designet en genser for en tid tilbake hvor jeg var inspirert av et arabisk hodeplagg for menn som en venn hadde kjøpt i Oman. Luen var hvit og lyseblå med et vakkert mønster, og genseren fikk de samme fargene og med et mønster som ble relativt likt luen.

Du er en Samson - hvordan var det å vokse opp i en ekte bakerfamilie?
Alle trodde at det bare var kaker og boller hjemme hos oss, spesielt fordi jeg alltid har vært litt rund. Men slik var det nok ikke. Hvis min far en sjelden gang hadde med en napoleonskake hjem, var det stor jubel. Far var konditormester og kunne sikkert ha tatt med alt han ville hjem hver eneste dag, men sannheten er at han foretrakk kakene som mamma bakte. Så hun slapp ikke unna sju slag til jul. Dessuten laget hun verdens beste bløtkake. Og far var veldig nøye. Han kunne smake om noe var bakt på margarin eller ekte smør, og var meget nøye med å bruke ekte råvarer. Da jeg ble voksen og flyttet for meg selv, skulle jeg overraske ham med å lage ”Verdens beste”. Jeg gjorde alt etter oppskriften, men kjøpte romkrem som jeg fylte i kaken. Far tok en bit, rynket på nesen og sa ”Hva? Har du brukt kjøpefyll”? Den dag i dag får jeg dårlig samvittighet når jeg ”jukser” med fyllet. Jeg har bodd over bakeriet i hele mitt voksne liv med soveværelsevinduet ut mot bakgården hvor bakeriet ligger. Jeg våkner til ”Duftende ferskt fra baker Samson” hver eneste morgen. Og det er ikke den verste måten å våkne på.

Tekst og foto: Guri Pfeifer

Til toppen