Historien om Spania (Innbundet)

Forfatter:

Hege Frydenlund (Oversetter)

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2011
Antall sider: 431
Forlag: Schibsted
Språk: Bokmål
Originaltittel: Historien om Spanien
Oversatt av: Frydenlund, Hege
ISBN/EAN: 9788251636247
Omtale Historien om Spania

Spania - verdensmakt, religion og galskap

Året 1492 er et merkeår i den til dels blodige spanske historien. Den fryktede inkvisisjonen var i gang. Den siste muslimske skansen var falt etter 700 år og de siste maurere forlot spansk jord. Rundt 70.000 jøder ble fordrevet fra halvøya uten mulighet til å ta med seg gull eller sølv ut av landet. Kristendommen hadde seiret på hele den iberiske halvøya. Og Columbus oppdaget Amerika.

Herman Lindqvist tar oss med fra historien om Spania begynner, og fram til Franco dør og Juan Carlos blir konge i 1975. Dette er en bok som alle Spania-interesserte bør ha på nattbordet. Etter gjennomlesningen lurer man på hvordan Spania i det hele tatt har klart å bli det demokratiske og liberale landet vi kjenner i dag.
Tidlig på 700-tallet invaderte arabiske muslimer den iberiske halvøy, og etter bare noen få år var hele landet okkupert. Den eneste kjente væpnede motstanden ble organisert i Cavadonga i Asturias, hvor mytene sier at 31 kristne helter drepte hele 240 000 arabere. Så mange arabere har det neppe vært på den iberiske halvøya noensinne, men krønikeskriverne hadde et poeng, seieren var total akkurat der og da. Asturias skulle gjennom flere hundre år forbli arnestedet for kampen mot Islam og maurernes herredømme. På mange måter regnes Asturias som Spanias vugge, nettopp fordi det eneste som har holdt de ulike folkegruppene i landet sammen er kampen mot noe eller noen utenforstående.
Den muslimske kulturen i dominerte store deler av det spanske kontinentet i mer enn 700 år, lenger enn noen annen kultur. Araberne løftet Cordoba opp til å bli et senter for legevitenskap, botanikk, kjemi, matematikk og mange andre vitenskaper. I tillegg satte de sitt preg på kulturen, et preg som fremdeles finnes i det vi i dag ser på som typisk spansk. Men i hele denne perioden var trykket fra de kristne merkbart og maurerne ble stadig tvunget til retrett mot sør.
                                                                                                                                                                                                                                                                                                             Giftermålet mellom Isabella av Castilla med Ferdinand av Aragón i 1469 er det første som kan ligne på en forent Spania rent politisk. Inntil da hadde den iberiske halvøya vært delt opp i flere mindre land og områder.  På samme tid seilte Spania opp til å bli en oppdagernasjon og verdensmakt med nye besittelser oversjøisk. Gullet fra Sør-Amerika gjorde Spania rikt og mektig, men ikke mer velfungerende og rasjonelt. Religionen stod fortsatt i høysetet og ble stadig trukket frem som løsningen på de mest intrikate politiske og organisatoriske problemer. Teologiske spørsmål overskygget alle andre vitenskaper ved universitetene, og mens resten av Europa gjorde store vitenskapelige fremskritt, fortsatte de spanske lærde å diskutere hvilket språk englene snakket. Spania sakket akterut og lot opplysningstiden passere ubemerket forbi.      
Kristendommen ble det samme som spansk nasjonalisme, det eneste som holdt landets motstridende krefter sammen, selv etter at muslimene ble kastet ut av halvøya for godt i 1492. For å være spansk måtte man være rettroende kristen. Heller ikke jødene ble akseptert lenger, de måtte la seg døpe eller forlate landet innen fire måneder.
Et grotesk virkemiddel for å få til en slik religiøs utrenskning var den spanske inkvisisjonen som ble opprettet i Sevilla i 1478. Totalt ble over 6000 mennesker, mistenkte kjettere, brent i Ferdinand og Isabellas styretid. Den spanske inkvisisjonen var direkte underlagt den spanske trone. Ferdinand så religion som et effektivt redskap for å få kontroll over befolkningen. Han ønsket å kvitte seg med de jødiske og muslimske befolkningsgruppene. Alle som ble arrestert, fikk umiddelbart hele sin families eiendom konfiskert, og dette rammet både barn og barnebarn, som fikk forbud mot å inneha noen form for statlig, kirkelig eller annet offentlig embete.
Som Herman Lindqvist så levende beskriver, ble gledelige begivenheter i Spania på 1600- og 1700-tallet feiret med inkvisisjonens autodafeer, som for eksempel da kongen giftet seg med Marie-Louise d’Orléans.  Da ble 118 kjettere brent på bålet midt på Plaza Mayor i Madrid.. Karl 2. var selv til stede som fascinert tilskuer.   Karl 2. ble kalt El Hechizado, den forheksede, fordi han alltid var syk. Den alminnelige oppfatningen var at det var trolldom som gjorde ham syk. Det gikk rykter om at hans egen mor hadde malt opp et skjelett og drysset pulveret i frokostsjokoladen hans.
Da Karl 2. ikke hadde noen etterkommere, lå Spania åpent for den franske kongefamiliens stormaktsambisjoner.  Dette forrykket maktbalansen i Europa på en måte som gjorde at andre land, særlig Østerrike, nå begynte å interessere seg for den iberiske halvøya. Den spanske tronfølgerkrigen (1701 – 1714) varte i tretten år og utarmet Spania enda mer. De franskættede kongene forsøkte resten av århundret til å gjøre Spania til et mer normalt land, men med vekslende hell. 
Mesteparten av 1800-tallet forløp, nær sagt som vanlig, kaotisk. Napoleonskrigene fikk store følger. Arvestrid til tronen, tap av kolonier og stadig nye regjeringsformer herjet landet som en mare. Faktisk må vi helt til 1876 før vi kan snakke om et mer stabilt politisk system. Ydmykelsene utenfra var det imidlertid ikke slutt på.  Kanskje var året 1899 selve bunnpunktet, da de siste spanske koloniene Filippinene, Puerto Rico og Cuba ble tapt til USA. Selv om den nyere delen av Spanias historie, borgerkrigen og Franco-perioden – som Lindqvist også omhandler i boken - nok er mye mer kjent for oss nordmenn, så er det landets eldre historie som fascinerer mest i denne boken. Det er her den spanske galskapen og genialiteten er mest fremtredende.

Til toppen

Flere bøker av Herman Lindqvist:

Utdrag

Utdrag

Mellom 1820 og 1874 kom Spania til å oppleve en lignende pronunciamiento – statskupp – i gjennomsnitt hver tjuende måned. Mellom det første opprøret og general Francos militærkupp ble det gjennomført det over hundre militærkupp av denne typen.
Dette innrikspolitiske kaoset, maktelitens skuespill i Madrid, intensiverte de splittende tendensene i Spania i enda større grad. Alle regionene trakk i sin egen retning, bort fra Madrid. Alle spanjoler føler i første rekke lojalitet til hjemstedet og familien sin, i andre rekke til regionen og i tredje og siste rekke til «nasjonen». Det spanske ordet for landsmann, «paisano», har aldri betydd noe annet for en spanjol enn en person som er fra samme by eller landsby.
Derfor anses det som en selvfølge at en person som kom til makten i Madrid i denne perioden, i første rekke begunstiget sine egne, i andre rekke sin egen region og i siste rekke alle de andre. Denne grunninnstillingen lever fortsatt videre på mange kanter i Spania, både hos velgerne og hos politikerne.
Da Ferdinands tid begynte å renne ut, ble spørsmålet om arvefølgen skjerpet. Ferdinand hadde ingen barn før hans fjerde kone, María Cristina av Bourbon fødte en datter, Isabella, som Ferdinand umiddelbart utpekte til tronarving. Problemet var bare at akkurat da hadde ikke kvinner arverett til tronen i Spania. Og Ferdinands bror Don Carlos nektet å anerkjenne Isabella som regent. Han ville selv bli konge.

Til toppen