Fem liv, et atom. Dette danner rammen for Den veven av hendelser vi kaller verden. Gjennom mer enn 1000 år følger romanen det samme hydrogenatomet, fra Grønland i 736 til Cook-øyene i Stillehavet i 1998; i dyr, i mennesker og planter. Og slik finner vi det igjen i fortellingen om en evnukk med kjærlighetssorg i 1600-tallets Kina, om en stum, italiensk jente på 1800-tallet, og om en mann i Caracas, Venezuela i 1923, som plutselig har kommet på sporet av sin mors morder.
Dette ene hydrogenatomet fungerer som et vitne til alle livene det kommer i berøring med. Slik veves tilfeldigheter og skjebne sammen til en fortelling om hvordan veven blir til.
