"De fattige i Lódz" er historien om den jødiske ghettoen som nazistene opprettet i 1940 i den polske byen Lódz. Og det er ikke minst historien om dens leder, jøden Mordechai Chaim Rumkowski, og hans spesielle og tvetydige rolle i forbindelse med utryddelsen av ghettoens innbyggere.
Det er en roman om livet i den avsperrede bydelen, den tyske kadaverdisiplinen, det drepende slavearbeidet, sultedøden og de forgjeves fluktforsøkene. Paradoksalt nok handler det også om overlevelseskunst og livsvilje.
"De fattige i Lódz" bygger i stor grad på "Ghettokrøniken", et 3000 siders dokument som ble skrevet av byens innbyggerne, og som i seg selv vitner om livsmot. Ghettoen hadde 250 000 beboere da den ble opprettet, bare noen hundre overlevde.
