Dagbok (epitafer) er nettopp det tittelen sier: opptegnelser fra et år . et år døden har satt sitt preg på. Og den er selvfølgelig mye mer. Tomas Espedal er en språkkunstner av sjeldent kaliber, og i denne boken fester han dikterens grep om dagboksjangeren, spiller med den, utvider dens muligheter. Det dreier seg om tap, og om å leve videre med tapet, om å gjenopplive en mening, å vende tilbake til hverdagen, til arbeidet, til ens nærmeste, til en slags lykke.«Høstens vakreste?»Christian Kjelstrup, Aftenposten«Betydelig skjønnhet i en enkel fortelling.»Arve Kleiva, Dagsavisen«Ei stillfaren overrasking.»Alf Kjetil Walgermo velger Dagbok som en av tre «Årets beste bøker» i Vårt Land«Utsøkt om sorgarbeid . En høyst personlig, sterk og nær beretning.»Hannelore W. Langstrøm, Fædrelandsvennen«. ei av dei sterkaste, vondaste og vakraste bøkene eg har lese på lenge.»Oddmund Hagen, Dag og Tid