Carmen Zita og døden (Innbundet)

Forfatter:

Legg i ønskeliste

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2013
Antall sider: 224
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
ISBN/EAN: 9788202421373
Omtale Carmen Zita og døden

Overbevisende av Fossum

Hun leker seg med den menneskelige psyken i bok etter bok. Nå er det Carmen Zita som får gjennomgå. Karin Fossum er tilbake med nok en overbevisende krim.

Når Karin Fossum skriver krim, handler det aldri om kompliserte plot og intriger leseren ikke skjønner mer enn halvparten av. Leser du Fossum, er du med fra første side. Det sies at det enkle er det beste, og hun kan kunsten å skrive enkelt om kompliserte sinn. I den ellevte Sejer-romanen er det store spørsmålet ikke hvem som er skyldig, men hvorfor?

Downs og døden
Carmen og Nicolai, mor og far på 17 og 19 til en gutt på 16 måneder. Lille Tommy er akkurat som alle andre gutter på hans alder. Bortsett fra at han har Downs syndrom. De bor idyllisk til, i et lite hus ute i skogen, like ved Damtjern. En dag er Tommy borte noen minutter, og Carmen finner han druknet ved brygga. Fortvilet prøver hun og Nicolai å gjenopplive sønnen deres uten å lykkes. Det er i hvert fall versjonen hennes når Konrad Sejer ankommer åstedet. Det er befriende enkle scener og et smalt persongalleri.

Den vage følelsen
Når Sejer tar fatt på etterforskningen, får han den følelsen han har fått så mange ganger før. Det er noe som ikke stemmer. Carmens måte å takle døden på gir næring til den vage følelsen av at brikkene i den opplagte forklaringen ikke passer. Nicolai på sin side møter den berømte veggen, og vi er vitne til en forstyrret stemning mellom dem etter Tommys drukning. Carmen ser fremover og tømmer hele huset for Tommys leker og klær. Nicolai sørger seg svart over å ha mistet den beste gutten i hele verden.

Svimle Sejer
Samtidig kjemper Sejer sin egen kamp. En tilbakevendende svimmelhet gjør ham urolig og rastløs. Tankene om at det kan være den samme, snikende sykdommen som felte kona hans for mange år siden. Kreft? Kanskje en svulst som trykker på hørselssenteret? Vondt å tenke sånn når man bor alene og bare har bikkja Frank å snakke med. Han kommer seg til slutt til legen, og får en diagnose. Jeg sier ikke hvilken.

En nytelse å lese
To parallelle historier. Lavmælt og mesterlig fortalt. Hele tiden skaper Fossum skarpe og tydelige bilder med språket, det er en nytelse å lese. Og det er bra, for det er viktige etiske dilemmaer som tas opp. Maktkampen i forholdet mellom Carmen og Nicolai tvinger oss til å tenke over de små replikkene, de enkle gjøremålene, som til sammen viser hva slags mennesker vi har med å gjøre, og hvorfor de er blitt sånn. Gradvis avdekkes en sjelden sjelelig ubalanse, og først i siste setning faller siste brikke på plass. Takket være bikkja. Typisk Fossum. Helt genialt. Jeg sier ikke mer …

Av Bernt Roald Nilsen

Karin Fossums nye Konrad Sejer-krim plasserer seg ubesværet blant hennes fineste romaner.
- Dagsavisen

Til toppen

Nok en seier
Drammens Tidende

Andre utgaver

Carmen Zita og døden
Bokmål Ebok 2013
Carmen Zita og døden
Bokmål Lydbok-CD 2013
Carmen Zita og døden
Bokmål Lydbok MP3-CD 2013
Carmen Zita og døden
Bokmål Nedlastbar lydbok 2013
Carmen Zita og døden
Bokmål Heftet 2014

Flere bøker av Karin Fossum:

Om forfatter Karin Fossum

Karin Fossum er født i 1954 i Sandefjord. Hun debuterte allerede i 1974 med diktsamlingen Kanskje i morgen, som hun fikk Tarjej Vesaas' debutantpris for. Siden har hun gitt ut bøker i de fleste sjangre: dikt, noveller og krimromaner.

I 1995 kom Evas øye, den første romanen i krimserien med den sindige Konrad Sejer som etterforsker. Det er kanskje denne serien Karin Fossum er mest kjent for.
Romanene er oversatt til 28 språk, og de er filmatisert både for kino og TV.

Til toppen

Intervju

Ingen intrigemaker

Hun har aldri vært noe særlig opptatt av selve intrigen i et kriminalmysterium. Å forklare hvorfor et menneske begår en kriminell handling, er langt mer interessant.

Karin Fossum er genuint opptatt av det psykologiske rundt kriminaliteten, bøkene hennes bærer preg av det. De som dreper, er like forskjellige mennesker som alle andre, hun vil ikke generalisere kriminelle. Hvis hun kan nyansere kriminaliteten i samfunnet ved hjelp av sine romaner, har hun oppnådd noe vesentlig. I så måte har hun truffet blink i sin nye roman Carmen Zita og døden, der en liten gutt med Downs syndrom blir funnet druknet i starten av romanen.

Downs syndrom
– Jeg har lenge hatt lyst til å skrive noe om skjebnen til dem som blir født med Downs syndrom. Da jeg var atten år jobbet jeg på Emma Hjorth som hadde pasienter med Downs syndrom, og jeg tapte mitt hjerte til dem. De er ofte svært sterke personligheter med stor ståpå-vilje, helt ute av stand til å forstille seg. Det er trist at 60 prosent av dem blir sortert bort, en utvikling det er all mulig grunn til å stille spørsmål ved. Interessen min gjorde at jeg valgte å ha unge foreldre med en gutt på to år med dette syndromet som utgangspunkt for romanen min, sier Fossum.

Vidt forskjellige
Hun ville si noe om hva som skjer med de unge foreldrene når etterforskningen viser at ikke alt er som det skal med ”drukningsulykken”. Moren Carmen, som helst vil være helt på toppen av livet, men har blitt hindret av den lille gutten, Tommy. Nå blir hun tvunget til å forholde seg til ham, selv om hun aller helst bare vil gå videre. Faren Nicolai er langt mer melankolsk, og går sakte, men sikkert til grunne. To vidt forskjellige måter å takle døden til ens eget barn. Spørsmålet som hele tiden ligger som et klamt teppe over dem: Har den andre hatt noe med drukningsulykken å gjøre? Ifølge Fossum er Carmens måte å takle sin situasjon på skremmende. Men det er ikke bare Carmen som sliter med å takle livet. Også overbetjent Konrad Sejer har sitt å slite med.

Sejers dilemma
– Sejer har alltid vært melankolsk anlagt, men har vært en velfungerende enkemann de siste årene. Når noe i kroppen svikter, vil han ikke vite, men etter et press fra datteren går han til slutt til legen og får vite sannheten. Spørsmålet er hvor lenge vi får glede av ham, han er jo 55 år, en alder da mange politimenn pensjonerer seg. Det er mulig jeg stopper tiden og skriver nye bøker med han i den alderen han er nå. Vi får vel se hva som skjer sier Fossum lakonisk.

Fort og gæli’
Når hun skriver førsteutkastet, skriver hun fort og gæli’, for å sitere henne. Historien må ut i et heseblesende tempo i løpet av et par måneder, og lite er planlagt på forhånd. Hun har en fornemmelse av forbrytelsen og er opptatt av at hovedpersonene skal ha troverdige roller. Når historien er i boks, starter selve jobben med å forme språket slik hun vil, ordne opp i unøyaktigheter, skape god gli i selve fortellingen. Hun bruker vanligvis et år på hele prosessen, denne gang halvannet.

Melankoliker
– Jeg står opp om mårran, sier hun, og etter et par kruttsterke espressoer og en tur med bikkja skriver hun. På formiddagen er hjernen på det krystallklare, da blir bøkene hennes til. Ellers leser Karin aviser, mange aviser. Og bøker. Gjerne dyster, melankolsk poesi. Tarjei Vesaas var hennes ungdoms ideal og Sødergran, Boye, Hofmo, Sylvia Plath og Tor Ulven er noen av hennes favoritter. Alle representanter for den ypperste disiplin innen skrivekunst, og ikke minst opptatt av livets alvor. Akkurat som Karin Fossum.

Karin Fossum er intervjuet av Bernt Roald Nilsen.

Til toppen