Forfatteren mistet sin daværende kone av kreft i 2002. Denne boka er hans sorgfortelling, fra diagnosen ble stilt og gjennom hele sørgeåret etterpå. Han skriver: "Jeg sørget til minste detalj. De tomme blikkene kjente hva jeg skrev, og virkelighetene byttet sakte plass". Her er sjokk, smerte og felles håp. Men forfatteren tør også slippe til håp om en egen, ny framtid - blant annet i diktet "Urverket": Savn, etter det som var / Savn, etter det som kommer / Urverket / Den ene viseren / riper / Den andre / kiler. (Mer om boka på http://www.teigfam.net/oyvind/poet/)
